( http://www.youtube.com/watch?v=EGbFBpP2sL0&feature=player_embedded )
O, Fortuna!
En gang for lenge siden (1200), reiste det mange munker til forskjellige klostre rundt om i Europa. Klosteret var et resurssenter, møteplass for flere kulturer og en måte å tilbringe tid sammen med andre munker. I Benediktbeuren (klosteret), var det mange munker som drev med ikke så sakrale ting, høhø. De skrev nemlig kjærlighetssanger, drikkeviser og mye annet spennende og ikke så kirkelig.
Fortuna, var en lykkens gudinne i romersk mytologi, men i Carl Orffs sammenheng er hun også skjebnen.
Diktet:
O Fortuna,
som månen
er du i evinnelig forandring,
stadig økende
og minkende;
hatefulle liv
som fortrykker
og så lindrer
som lunene vil det;
fattigdom
og makt
du smelter dem som is.
Kvinnen: lykkesmed?
Poenget her er at jeg ikke skjønner hva mannfolk driver med. Kan du som ser på meg, virkelig se meg? Kan du som ikke forstår, innse at det er din rette vei? Men, hva om du ikke bryr deg?
Det skal ikke være lett. Til og med MUNKER hadde kjærlighet i seg. Kanksje ikke for kvinner, men noe må de da ha følt. Var munker datidens homofile?
O, Fortuna... min lykkes dronning.. kom du Guds kjærleik, kom!
